SNORRI & HARALD
  • Front
  • The Journey
    • Formal visits
    • Video
  • Photography
  • Art
  • INTERNATIONAL
  • About S&H
    • Contact
    • Old news
    • Sponsors

 The Journey 
by S&H Media

​Hitchhiking
from
Natural Resort Group to Otsuki, but first to Matsuyama and then to Otsuki

 When we had our day of at the NRG in Furusatomura, close by Kumakogen, we wanted to go to the beach.
We decided on the beach in Otsuki, which is 164 km away. And we had no transportation method other than our legs, so we decided to hitchhike! As we had heard that that was easy in Japan.


Thanks to some super friendly Japanese people we got to the beach, and back to NRG.


It took only around 7 hours south, to the beach (Otsuki), and unfortunately around 12-13 + back north to NRG.

Because of the unpredicted amount of time it took to get from A to b, and then B to A, we used most of the 48 hours waiting by the road. But we have heard that the grilled tuna in Otsuki should be legendary, but we didn’t have time to wait for the grill to heat up as we had to get back to NRG. 
Stay posted for:

HOW TO HITCEHEIKU IN JAPAN 1 (video)
Mongolia, 30-day Russian visa and 8479 km
Part One 

1.
Picture
As we were driving a car, and there is no border between Kazakhstan and Mongolia we had to start our 30-day visa in Russia to enter Mongolia. The distance from the starting point of the 30-day visa from Kazakhstan (Semey) into Russia (Rubtsovsk), through Mongolia, until our point of legal escape from Vladivostok was not more than around 8479 km, from 1.08-20.08-2019

This gives us the average of driving a minimum of 300 km a day.


We tried to figure out a solution to being able to do something more than just drive, eat and shit. As the daily average minimum should be around 300 km a day, which meant at least 5 + hours in Murphy no. 1. After weeks of consulting, calculating, estimating and meaningless power point presentations, a genius plan was crafted. We would drive longer distances some days and try to do some more mentally stimulating activities other than driving or being a passenger the following day. 

Picture
(You might think to yourself: Well why didn’t you just do some other activity while being a passenger, or listen to music or audiobooks? Well! We tried. But the circumstances do not really fit any other activity than mentally sound blocking the noise from the car + maybe even the radio which had to be on MAX sound to be able to overpower the noise of the car while driving on roads made uncomfortable to even walk on. This is a small over-exaggeration, but also it is not)

We were satisfied with our master plan solution of driving further in one stretch to have more time doing fun stuff. Happy with how far we already had made it with Murphy no. 1 and excited to enter the land of the nomads and former ruler Genghis Khan, little did we know that what would happen next would have fatal consequences.
​ 
Picture
Borders, borders, and again borders before borders after borders.

To start with our “at that moment” main concern; the amount of time it would take to cross the borders - out of Kazakhstan, then into Russia, then out of Russia and into Mongolia. (This was predicted online that it could take several hours.) It is really hard to say why, but the borders of the world seemed to be of no problem for our international Murphy no. 1. Either it must have been the military border control guards´ disgust of everything in the car chaotically spread all-over the floor after the bumpy ride or the fascination of a 1986 campervan driven all the way from Norway? We could never tell, because of the obvious language barrier and people in general hating their jobs and just want the day to pass by easily, of which we were lucky enough to usually end up on the right side.

The border out of Kazakhstan was where Murphy No.1 got his deepest examination, but of course not profound enough to find anything. Of course.
Then the Russian Federation´s guards naturally took it for granted that the Kazakhstan guards had done a thorough examination and let us pass by, as we had nothing to hide. Of course.
A few days later, the next border was then a Russian one, again. On our way to Mongolia. This time we had to bring one bag each from Murphy No.1 to send through an x-ray scanner, or a minimized baggage belt, to get to the passport control. Luckily we brought the right bags! And they let us out of Russia. What a relief.


Mongolia makes the border an interesting subject. First you enter “Mongolia”, after having exited Russia. However, it takes about 10-15 minutes of driving to reach the Mongolian border control. You might be in Mongolia, but you have not entered and you are definitely not in Russia anymore. Can anyone really imagine them giving away any free land after what Lenin did? So, this is where all and nothing come together for the better or worse for the human species. Almost like airports, just less crowded.

The military border control guards were as always respectful, helpful and kind and made our border crossing yet again almost a pleasure (which it is definitely not).


The first thing to occur in Mongolia, right after the barrier gate opened to enter real Mongolia was a miniature remake of the Grand Canyon in the pavement with no way around. If your car doesn’t survive this first obstacle, a tease of the many to come, your car is not suited for the Mongolian Rally roads. Luckily, Murphy No. 1 passed, this first obstacle, with no known damage.
Picture
Picture
Off we were now. From the freedom of 10-15 minutes in the land of no man to the wild, paved, some un-paved, nomadic and intriguing Mongolia. After covering some kilometers on the paved road, we got to challenge Murphy No. 1, as he never had been challenged before, at the Mongolian Rally off-road roads, which is the only road to Ulaanbaatar.
PS! This is expected to be the main reason to the main damages of Murphy No. 1 and reason for the car´s ultimate demise.

Picture
Picture
It is easy to understand that the Mongolian Rally, any rally really, are enjoyed by those who try.   The landscape, the mountains, the flatter parts of the planet that lets you see to the end of this flat Earth, because it can impossible be more after that. Yet there always is. The feeling of driving a car like it should be a boat on the ocean. Literally choosing any direction you want, going front bumper in the challenge of meeting the uneven terrain, while maintaining speed and balance to continue in the right direction – wherever that takes you, making driving off-road the most fun one can do with a car. Unless you have some weird fetish, which I still think if you do and then tried off-road, you would like off-road the most.
Over to the flip side, the side of driving a 1986 campervan off-road. Where the steep ups and downs, downs and ups, uneven sand, rock or mud roads with some sand being looser, some rocks bigger and some mud rivers, the 1986 Fiat Ducato campervan named Murphy No. 1 was definitely made to do this with Snorri and Harald as first time off-road drivers. Or not. 
Picture
Picture
Sidetrack note
​

As far as luck goes, we discovered in Kazakhstan, before entering Russia, that the break on our right rear tire had some malfunction, almost leaving the car without breaks. And here is the lucky part, that happened in Kazakhstan, where we got it fixed thanks to the Volvo Truck center in Semey, and not off-road down a hill in Mongolia!
At the Volvo Truck center, we also discovered that the petrol tank was leaking. Not much, or rather not enough to schedule a whole procedure AND invest in repairing it. 

Back to “Or not”

How it happened, no man knows. That it happened we experienced.
After 100-150 km of 300-400 km (first part) off-road, a quick, small hill generated a less than heartwarming sound from metal hitting rock. And the noise from the engine magnified. What could this have been we wondered? We stopped, I checked underneath the car. There I discovered something that made me sweat even more than from the 30 degrees in the shade of Murphy No. 1. Not only had the proximal attachment to the exhaust system completely broken off, the oil tank was leaking bad, and two of the tires where losing air. With still almost 4500 + km left to drive this news made frontal lobe concerns. The exhaust got fastened, not reattached, with a steel wire. The oil and gas tank got painted over with metal paint and tires filled with puncture fix spray from Biltema.


Picture
Picture
Picture
Picture
And off we went !

To be continued
 . . .

Sherry-smaking tid // A taste of sherry (Norwegian)

18/1/2019

0 Comments

 
Så der var vi. i Andalucia. En spansk provins med en lang historie, blandet kultur, god mat og god drikke. Da måtte vi selvsagt ta en tur innom sherry-hovedstaden Jerez. 

Vi ble invitert til å besøke Bodegas Tradicion, et sherrysmaking hus som så sin start på 90-tallet, etablert av en familie som har produsert sherry i mange generasjoner, og etter å ha solgt det flere hundre år gamle sherryhuset, bestemte de seg for å fokusere på kvalitetssherry. Med andre ord, gammel og vellagret. I tillegg huser bodegaen (som sherryhus kalles) en imponerende samling av kunstverk fra tidlig 1500-tall til midten av 1900-tallet. 

Nyt. Det gjorde vi. 
​
0 Comments

Powered by the Sun

14/1/2019

0 Comments

 
Picture
As Solcellespesialisten, roughly translated meaning the Solar Panel Specialist, generously donated solar panels for our car, Murphy No. 1, we had to stop at Europe’s largest solar energy plant, PS10 Solar Plant, right outside of Sevilla in Andalusia, Spain. 
While the plant didn’t operate on solar panels, it was still solar powered. Just like we are. Ensuring that we’re always ready to get a snapshot of memorable moments and document crazy experiences. We are over the top grateful for Solcellespesialisten’s help, installing all the equipment and teaching us how to operate, which is surprisingly easy. 
Picture
Picture
0 Comments

IKKE GLEM PRE-TUR

5/1/2019

0 Comments

 
Picture
Alle ekspedisjoner til fjerne, ukjente og ville strøk krever en anstendig planleggingsprosess.
Og mot. Og vilje. Og penger. Og kanskje litt øl
.

                                                                 – Roald Amundsen ...?
  •                                                                                                       - Christoffer Columbus? 
  •                                                                                                                               - Leiv Eriksson, sa det nok helt sikkert. 
​Kanskje ingen av verdens store, eller små, oppdagere har sagt dette ordrett, men innholdet kan de nok garantert stille seg bak. 
 
Reisen har strukket seg fra Fredrikstad, Norges lille store verdensby, til Estepona i Andalusia på den spanske sørkysten, kjent som Costa del Sol. 
 
Så hva har egentlig skjedd siden sist? Hvorfor var det så viktig å komme av sted så tidlig? Hvorfor skal jeg fortsette å lese?
 
Det siste er selvfølgelig fordi dette er en ekspedisjon som er på linje med de største i verdenshistorien, uten tvil, spenningen, historiene og festlighetene skaper en dramatisk, tragisk og humoristisk skildring som gjør Ibsen og Shakespeare misunnelige. 
 
Vi har valgt å kalle denne første fasen av turen for en pre-tur. Turen før den store turen. Eller Snorri og Haralds lille store mellomdramatiske pre-tur, om du foretrekker. 
 
Det er på denne delen av reisen vi får en smakebit på hva som må anskaffes, hvordan ting fungerer og hva som ikke fungerer. I vårt tilfelle tar pre-turen plassen til den ”anstendige planleggingsprosessen” i det garantert legitime innledende sitatet. 
 
Planen er fortsatt å kjøre inn i Asia via Russland, ettersom vi må vente på at været er mindre apokalyptisk istid synes vi det er mer effektivt å starte med en pre-tur. 
 
Her i Estepona er vi så heldige at vi får låne et hus noen uker slik at Murphy får fri fra mas og kjas, mens vi gjør opp pre-tur regnskapet i litt mindre lunefulle omgivelser. 
Picture
Picture
Picture
​Så hva er status så langt?
 
ØKONOMISK
 
Målet vårt er som nevnt utallige ganger i intervjuer og samtaler å jobbe for mat, drikke og bensin underveis. Så langt har ikke det gått helt etter planen. Ei heller vært topprioritert. 
 
Vi har prioritert å komme sørover så fort som mulig, til et mer behagelig klima. Underveis har vi fått stoppet noen steder, blant annet et besøk hos Duvel i Belgia. Det er mange interessante steder og opplevelser vi har valgt bort i denne omgang, men mens vi er her i sør og planlegger veien oppover, ser vi på hvilke muligheter vi bruker på den neste delen av reisen. 
 
Bensin spiser som forventet hovedtyngden av budsjettet. Vi har jo merket de gule vesters vrede på veien, likevel er for det meste bensinprisene lavere her enn i Norge. 
 
Mat har også spist mer av budsjettet enn det som var planlagt, så der må det en justering til. 
 
Mobildata koster, og selv om vi ikke har fått de helt store regningene der enda, vet vi at det kommer når vi kommer til land som befinner seg utenfor de nye EU/EØS-reglene (les: resten av verden). Oppdateringer blir garantert en stor utfordring når vi kommer til disse områdene, da gjelder det å finne internettkafeer med en halvveis godt modem. 
 
Kostnadene for drift av hjemmesiden blir generøst dekket av SYSE Data, det kommer godt med. 
 
Reklamekjøpet fra Kjøkøysund Marina har gjort det mulig å bli kvitt litt gjeld fra tidligere utgifter. 
Picture
Picture
​MURPHY NO. 1
 
Har til og med fått sin egen sang, produsert av den utrolige Mads Harlem. (Hør den her!) Dette blir garantert året store sommerhit!
 
Av oss tre er det Murphy, vår halvveis trofaste 1986 Fiat Ducato, som har fått de største plastiske operasjonene før avreise. 
 
For å være ærlig var det vel mer livreddende operasjoner. Fiat-forhandleren RSA Bil Fredrikstad diagnostiserte, Kvikk Eksos opererte og Østfold Bildemontering skaffet de sjeldne organene og det sjeldne utstyret. I siste liten kom Meca Sarpsborg inn med to helt nødvendige deler. 
 
Bilen har fått fikset mye, blant annet: 
Bremseskiver og klosser. 
Hjullager.
Kløtsj. 
Utløserlager.
Vannpumpe.
Eksos. 
Håndbremsvaiere.
Drivakselmansjett.
Tennkabler.
Batteri.
 
I tillegg har vi fått god nytte av solcellepanelene fra Solcellespesialisten. Det har gjort det mye enklere å sørge for at mobil og laptoper, utlånt fra HP, er klare til bruk. 
 
På ferden har bilen tøffet av gårde som en snekke på søndagstur. Under rette omstendigheter kommer bilen helt opp i 120 km/t. Men den trives best i rett rundt 80 km/t.
Vi har krysset mye variert landskap, blant annet Rhone-alpene og Pyreneene. I oppoverbakkene er det på med varsellysene og cruise i den høye hastigheten av mellom 40 – 60 km/t. 
 
Heldigvis har ikke landeveissyklistene begynt å passere oss.
 
Bilen har klart seg ganske bra offroad, eller rettere sagt på trange, humpete landeveier. Og noen ganger på altfor trange bygater. (Takk Google Maps!)
 
Heldigvis fikk vi nye bildekk av Bodahl-Johansen før vi dro, uten de hadde det nok ikke vært like enkelt opp bratte bakker av hardpakket sand.  
 
Bensinkannen fra Biltema har vi ikke brukt til bensin enda, da det ikke er plass til den noe sted, men vi har brukt den til vann. Vi fyller den opp i en drikkefontene og fyller den så på vanntanken. Fungerer utmerket. Om man er ganske tålmodig. Noe vi begynner å bli mer og mer. 
 
Etter et innbruddsforsøk (mer om det her) må bakvinduet skiftes. Heldigvis dekkes dette av bilforsikringen, men som vanlig skaffer det unødvendig mye arbeid. 
 
Ellers kan man vel trygt si at Murphy har levert i henhold til forventningene, kanskje til og med hakket over. 
 
Det skal også sies at bilen er som en fryseboks når det er kaldt, vi har mange ullpledd, og som et varmeskap når det er varmt, vi har mange ullpledd...
​INNTRYKK
 
Vi har sett og opplevd utrolig mye på denne korte tiden. Det føles som reisen har vart i flere år allerede, og vi klarer lett å forestille oss denne livstilen i lang tid.
 
Over alt møter vi gjestfrie mennesker, og da spesielt under vårt opphold i Belgia der det må understrekes at de har en skyhøy grad av gjestfrihet. I hvert fall de vi kom i kontakt med. 
 
Inspirasjon til mye nytt innhold har vi fått, og dette vil komme sakte, men sikkert fremover. I tillegg har vi fått stimulert kreativiteten på flere plan, og kanskje noe av dette vil bli presentert en gang i fremtiden. 
 
Oppdateringer gjør vi det vi kan for å levere når det er mulig. Noen ganger lettere enn andre. Ofte blir det en balanse mellom å være i det som skjer og samtidig notere/film/fotografere det som skjer. Derfor har vi besluttet at på neste ekspedisjon (den som kommer før Snorri og Harald kommer før Elon Musk til Mars) må vi ha med et kamerateam. Evt. et team hvert sted vi ankommer. Vi jobber med saken. 
​KONKLUSJON OG FREMDRIFT
 
Hva har vi så lært og har det gått som forventet? 
 
De meste av våre forventninger har inntruffet, både positivt og negativt. 
Fremover, når vi setter kursen mot Asia må vi bruke mindre penger på mat og fokusere på å finne småjobber slik at vi kan få litt penger til bensin, og et måltid eller to. 
Men vi er på den delen av turen der vi har valgt å unne oss noen frynsegoder, med en gang reisen går over til steder der livsgrunnlaget er annerledes vil også vår ekspedisjon endre karakter. 
 
Internasjonale oljeselskaper vil også bli kontaktet. Mobilselskaper også. Om vi får de utgiftene dekket vil mye være gjort. 
 
I mellomtiden, mens vi venter på at enten klimaendringene eller våren skal gjøre sitt for at reisen til Asia skal bli behageligere, jobber vi for å finne inntektsmuligheter her i sør-Spania. 
 
Vi skal benytte anledningen til å lære evner vi trenger for å overleve videre på reisen, og da forhåpentligvis tjene noen kroner, men helst euro, slik at vi har til oppholdet.
 
Samtidig har vi nok av ideer til ting vi vil produsere, om mulig får vi i gang det også.
 
I tillegg vedlikeholder vi tilstedeværelsen vår i Norge med jevnlige opptredener i tradisjonell media, deriblant NRK Østfold. Vi skal også få til noen innslag i lokalmedia. Slik vi gjorde i Belgia.
 
Som alltid, om du har noen innspill, tips eller småmynter setter vi pris på det meste. 
 
Nå er det snart på tide for det daglige badet. Middelhavet er fortsatt kjølig her vi sitter og ser utover Gibraltar og Atlas-fjellene, ikke mer enn 15 grader. I vannet. Men vi hører jo at det er hakket mer enn lufttemperaturen i gamlelandet, så vi skal ikke hovere for mye. 
 
Litt varmt i solen nå, får finne faktor 50. 
Picture
Picture
0 Comments

    Snorri & Harald

    Noen ganger skriver den ene. Noen ganger skriver den andre. Noen ganger skriver vi begge. Noen ganger skriver vi ikke.

    Archives

    May 2019
    February 2019
    January 2019
    December 2018
    October 2018
    September 2018

    Categories

    All
    Trailer

    RSS Feed

FACEBOOK   YouTube   Contact Us

Please like, share and subscribe. Every little click helps us. 
Site powered by Weebly. Managed by SYSE AS
  • Front
  • The Journey
    • Formal visits
    • Video
  • Photography
  • Art
  • INTERNATIONAL
  • About S&H
    • Contact
    • Old news
    • Sponsors