Murphys lov: «Alt som kan gå galt vil gå galt.»
​Optimisten Murphy sier det så enkelt. Hans ord og filosofi er vel også grunnen til at vi valget å kalle bilen, nettopp, Murphy.
(Mer om dette en annen gang.)

Til alle som venter i spenning etter å se vårt første eventyr ute i den ville verden må dessverre vente litt til. Dessverre og beklageligvis. Ikke bare for oss, og verdenspublikummet. men også for Murphy som er født og oppvokst i Italia og ikke er noe mer begeistret for kulden enn det vi er.

Alt bør visst være på plass før en slik reise, så det er godt at noe begynner å falle på plass, mens Murphy virker som han helst vil ha en permanent plass. Så. Det vi driver med nå er: Jobbe, jobbe, jobbe og jobbe med å få alt på plass. Bilen er nemlig blitt løftet opp og undersøkt. RSA BIL gjennomførte en grundig servicekontroll. En siste sjekk før vi skulle kaste oss ut i den store vide verden, i første omgang nærmere bestemt Jorden.

Optimister som vi er, forventet vi at det kun skulle være noen skruer her og der som kanskje burde strammes. Men så enkelt var det selvfølgelig ikke (loven må følges). Da mekanikeren gikk under bilen, tittet litt, hmmet litt, kom ut igjen, så på oss og sa: «Det verkstedet som har EU-godkjent denne bilen burde miste lisensen», tolket vi det slik: Status: HLR minus. Stae og bastante som vi er, og som de fleste vil skrive under på, gir vi ikke opp med det første. For vi har trua! (I dette tilfellet:) Trua på at helsa kan forbedres og at Murphy kan bli gjort i stand for sitt livs reise.

​Til slutt stod vi der med Murphy på løftebukken, en A4 side lang liste med deler vi behøver, en regning som har et totalbeløp på mer enn hva bilen er verdt (deler og arbeid), uten penger og en ny virkelig reell bekymring. HELDIGVIS blir det faktisk bedre. Denne gang.

Samarbeidsvillige og generøse Østfold Bildemontering anskaffet det vi trenger av bildeler, så nå trenger vi bare å få de installert (på et eller annet vis og et eller annet sted), slik at livet vårt er litt tryggere i nærmeste fremtid. Og dermed sørge for at vi fremdeles holder hodet over vann. (Vi er habile ryggsvømmere!) Vi er evig takknemlige for hjelpen! Takk.

Så nå Murphy, om alt faller på plass, og vi gjør jobben vår, vil du gjøre din?

Det skal ikke være lett å komme seg av gårde, dessverre. Men nå er i hvertfall målet å komme seg på veien så fort som overhodet mulig. Som forhåpentligvis vil være fredag 2.11.18. Så skal vi skal nok også klare å finne på noe sprell frem til da!

Følg med. Se hva som skjer.
​Vi venter (også) i intens spenning!

OPPDATERING 1/11-18: 
November ga oss en god start. En pangstart, kan man si, et nesten pyroteknisk mesterverk. 
Murphy skulle flyttes fra sitt opphold hos RSA BIL til KVIKK EKSOS  som skal fikse en helt nytt eksosanlegg. 

Denne ettermiddagen er Murphy litt vrang, ekstra tung i clutchen, men putrer avgårde i sitt sedvanlige, nonchalante tempo. Idet vi kommer til en av byens flere rundkjøringer på innfartsåren, hvor ellers, bestemmer Murphy seg for at nok er nok. Det siger røyk fra panseret og lukten av svidd makrell i stekepannen sprer seg i sentrumskjernen. 

Hvem som svidde makrell vet vi ikke, men Murphy stod bom stille. 
Så der står vi, som en danske med campingvogn et eller annet sted mellom Seljestad og Låtefoss. Vi er i hvert fall i Norgesmetropolen Fredrikstad. I rushtiden. På den mest trafikkerte veien. HURRA! 

Varseltrekant blir korrekt plassert, så vet dere det, bilberging blir ringt, og vi venter. Og venter. For det er mange som trenger sine biler berget om dagen. Så der er vi og Murphy, nesten midt i rundkjøringen. Biler som lirker seg foran, bak og rundt. Kommentarer fra bekjente og ukjente renner inn fortere enn den automatiske mekanismen kan åpne bilvinduene. Krydret med enkelte tut-tut. Og noen TUUUUUUUUUUUT! Men overraskende få "#@$%/!!"

Etter å ha blitt godt kjent med svilukten, samt foretatt noen Sherlock Holmes-verdige deduksjoner, har vi kommet frem til at det må være clutchen som tok kvelden. Mens vi deduserte og det skumret kom endelig vår reddende bilbergerengel. 

Murphy ble kjørt direkte til bilpressen. 

Nei, det stemmer ikke helt. Ennå. 
Murphy ble plassert på en parkeringsplass bak et bilverksted. Nå er spørsmålet hvor veien går videre. Bokstavelig talt. 

Clutchen må fikses.
Alt MÅ fikses, hører vi ofte. Men clutchen MÅ fikses. Faktisk. 

Så da får vi vel gjøre det. Spørsmålet blir hvor og hvordan, og enda mer interessant, hvor mye?
Østfold Bildemontering har satt igang en landsomfattende leteaksjon etter deler. Vi får se hva det bringer. 

Til tross for Murphys trang til oppmerksomhet, er det fantastisk å se hvor mange, bedrifter og enkeltpersoner, som støtter prosjektet og stiller seg, og det de kan bidra med, til disposisjon. 
Vår takknemlighet kan ikke utdypes godt nok. 
Derfor lagde vi en liten video, med klipp og bilder fra de siste dagene og så langt i reisen, som er ganske klisje, ganske dårlig klippet, men med bra musikk - vi ikke eier rettighetene til. Nyt den mens den eksisterer. 
(Etter clutchen er video, lydutstyr og videoredigeringsprogramvare det neste på anskaffelseslisten. Muligens. Og et kamera crew. Etter hva enn det neste blir som kommer i veien da selvsagt.)
​