Status: Alt er bra. Distanse dekket: Ca 1000 km + Oslo-Kiel. Maks. hastighet: 110 km/h (i slak 3 km lamg nedoverbakke). Gjennomsnittlig hastighet: 80 km/h. Overnattet: Oslo (fergekaien), Enschede (Nederland), Antwerpen (Belgia), Breendonk (Belgia). Frivillig stopp: Itzehoe (Tyskland), Oldenburg (Tyskland) Arnhem (Tyskland), Doel (Belgia), Spa (Belgia). Nåværende posisjon: La Chouffe (Belgia, i Ardennene nær grensen til Luxembourg). Ferger: Oslo-Kiel - Schacht-Audorf-Nobiskrug - Gluckstad-Wishhoffen - Bremen-Stedingen. (Prøv å klikk på bildet.) Rapport første etappe: Kiel, Tyskland - Enschede, Nederland (460km). Start klokken 10:00, avkjøring av fergen. (Vi nevner ikke navn på rederiet da vi ikke har fått betalt for produktplassering fra det fargerike linjerederiet.) Murphy stryker seg som en ørn i vinden gjennom Nord-Tyskland til Sør-Nederland (etter ca. en time med usystematisk navigering i Kiel fra analogt kart). Han starter på kommando og holder seg rett under melkesyregrensen. Letter sagt; Han går som ei kule. Skulle nesten tro at han var laget for dette. Hvem skulle tro det?! Byene som passeres på småveiene i Tyskland, Bredenbekk er en, ser ut som om de er tatt rett ut ifra eventyrboken. Det er landsbyer i varierende størrelse der hver by er mer unik enn den andre. De har et slående unikt preg av samlet strukturert arkitektur som ubevisst gir en behagelig og harmonisk følelse. Alle husene er bygget av murstein og det gror gress og/eller mose på samtlige tak. De glir inn i landskapet som om det skulle vært naturlig at de stod der. Som om de vokstre opp i takt med trærne. Trærne som alle er over 30 meter høye. Står på hver side av veien og skaper en naturlig skogtunell. Og selv om mørket begynte å legge seg så lyste de nylig falte rødoransje høstbladene opp skogen og veien som ingen lys noen sinne kan gjøre. Man kan ikke annet enn å visualisere at her lever de i evig lykkelig harmoni. (Klikk på bildene for større bilder og, utvalgte steder, bildetekst.) Men hva vet vel vi, vi kjører jo bare igjennom. Etter sikksakk kjøring i de små landsbyene gikk turen radigere. Det ble et kort matstopp i Oldenburg. Veien ut av Oldenburg var noe mer kronglete. Etter fire forsøk med kart og kompass måtte vi ty til mobilen for å finne veien ut på hovedveien. Det ble et gledelige gjensyn da de brede asfaltveiene endelig kunne skimtes i det fjerne. Noen timer senere ankom vi byen Enschede. En mellomstor by som stryker grensen til Tyskland og ligger i midtøst-Nederland. Vi ankom rundt 22-tiden. Det var søndagskveld og regnet noe, så byen virket ferdig etter helgen og klar for å starte den nye uken neste morgen. Etter noen timer søvn stod solen opp og skinte noen solstråler på byen. Gatene var bemerkelsesverdig rene, bygninger med en blanding av gammel og moderne arkitektur, fine romslige grønne lunger og usedvanlig høye folk. Fleste menn over 1.90 og kvinner der etter. Og det er mulighet for meget fast fast food. Neste stopp: Lenger sør og lenger vest.
Håper du har det godt, vi koser oss gløgg. Dank u! Auf Wiedersehen!
0 Comments
Leave a Reply. |
Snorri & HaraldNoen ganger skriver den ene. Noen ganger skriver den andre. Noen ganger skriver vi begge. Noen ganger skriver vi ikke. Archives
January 2019
Categories |